HÅNDVERKER, KUNSTHÅNDVERKER

En som er i besittelse av håndverksmessig eller kunsthåndverksmessig kyndighet. Det hebraiske ordet charạsj blir som oftest gjengitt med de alminnelige betegnelsene «håndverker» og «kunsthåndverker», men når det forekommer sammen med et bestemt materiale, blir det gjengitt i mer spesifikke vendinger, for eksempel ’tre- og metallarbeider’ (5Mo 27: 15), «folk som kunne arbeide i tre, og folk som kunne oppføre murer av stein» (2Sa 5: 11), «den som arbeider i jern», «den som arbeider i tre» (Jes 44: 12, 13), og også «smed» (1Sa 13: 19) og «de som framstiller avgudsfigurer» (Jes 45: 16). At det er mange fagområder som kommer inn under det hebraiske begrepet, framgår også av beskrivelsen av Besalel, som sammen med Oholiab kunne bearbeide både tre, metall og edelstener og dessuten hadde kjennskap til veving og farging, ja «all slags kunsthåndverk». – 2Mo 35: 30–35; se også 2Kg 12: 11, 12.

Håndverk som snekring, brenning av teglstein, spinning, veving, bearbeiding av tekstiler og framstilling av redskaper, leirkar og smykker inngikk en gang som vanlige plikter i husholdningen og ble utført av menn og kvinner i sin alminnelighet. Den voksende samfunnskulturen førte imidlertid til at man begynte å spesialisere seg. Allerede før vannflommen var noen kjent som spesialiserte håndverkere. (1Mo 4: 21, 22) Da Nebukadnesar i 617 f.v.t. førte Jerusalems fyrster og de militære ingeniørene som fanger til Babylon, tok han håndverkerne med. (2Kg 24: 14, 16; Jer 24: 1; 29: 2) I noen byer bodde de som hadde samme håndverk, i samme bydel, hvor de med tiden sluttet seg sammen i laug og ble kjent på grunn av sitt yrke og fikk stor innflytelse i byens anliggender. (Ne 3: 8, 31, 32; 11: 35; Jer 37: 21; Apg 19: 24–41) Det finnes ingen utførlige vitnesbyrd om hvordan håndverkerne utførte sitt arbeid, bortsett fra skrifter og illustrasjoner fra Egypt som på en levende måte skildrer forskjellige håndverkere i arbeid.

Moselovens forbud mot avgudsdyrkelse gjorde at jødene holdt seg borte fra mye av det den gang så populære kunsthåndverk som bestod i å framstille små figurer og andre gjenstander til religiøs bruk. (2Mo 20: 4; 5Mo 4: 15–18; 27: 15) I nasjoner som Assyria og Babylonia utviklet billedkunsten seg tydeligvis parallelt med billeddyrkelsen. (Sl 115: 2, 4–8; Jes 40: 19, 20; 44: 11–20; 46: 1, 6, 7; Jer 10: 2–5) Demetrius og de andre håndverkerne (el. kunsthåndverkerne; gr. tekhnịtai) i Efesos hadde som levebrød å lage Artemis-templer av sølv. – Apg 19: 24–27.

En mer inngående behandling av de enkelte håndverkene finnes i artikler som BILLEDSKJÆRING, BILLEDHOGGING, GRAVERING; BRODERING; FARGING; GARVER; METALLARBEIDER; MURER; POTTEMAKER; SPINNING; TEGLSTEIN; TØMMERMANN; VEVING.