DOFKA

(Dọfka) [muligens: drevet; skubbet].

Det første stedet israelittene slo leir etter at de hadde forlatt Sin-ødemarken på vei til det lovte land. (4Mo 33: 12, 13) Bibelen viser ikke nøyaktig hvor stedet lå. Mange forskere forbinder imidlertid Dofka med det egyptiske Mafqat, et område som har sitt navn etter den turkisen som siden oldtiden har vært utvunnet ved Sarabit al-Khadim, 34 km øst for nåtidens Abu Zanima på Sinaihalvøya.