TURKIS

En ugjennomsiktig, porøs halvedelsten som varierer i farge fra lyseblått til mattgrønt, og som brukes som smykkestein. Dette mineralet består av hydratisert aluminiumfosfat med spor av kobber (som gir blå farge) og jern (som gir grønn farge). Når blå turkiser blir varmet opp eller blir utsatt for vær og vind, blir de grønne, noe som noen ganger også skjer når steinene med tiden mister sin naturlige fuktighet. Dette kan være bakgrunnen for at man i oldtiden øyensynlig foretrakk grønne turkiser. De gamle egyptere brukte turkiser som smykkesteiner. Man har funnet turkiser i en type rød sandstein på Sinaihalvøya.

Ettersom turkis er et forholdsvis bløtt mineral, er det enkelt å lage graveringer i turkiser. Til det «domsbryststykket» som øverstepresten Aron bar, var det festet en turkis som navnet på en av Israels tolv stammer var inngravert på. Den var den første steinen i den andre raden av steiner på bryststykket. (2Mo 28: 2, 15, 18, 21; 39: 11) Den kledningen som den billedlige kongen i Tyrus bærer, er utsmykket med turkiser og mange andre slags edelstener. (Ese 28: 12, 13) Tyrus skaffet seg turkiser hos sin «kjøpmann», Edom, og gav gjerne av sine forrådsvarer i bytte for disse kostbare steinene. – Ese 27: 2, 16.