EBED

(Ẹbed) [tjener; el. kortform av Obadja, som betyr «Jehovas tjener»].

1. Far til Ga’al, som ledet Sikems jordeiere i et mislykket opprør mot Abimelek. – Dom 9: 26, 29, 39–41.

2. Sønn av Jonatan. Ebed og 50 menn av Adins fedrehus vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon sammen med Esra. – Esr 8: 6.