GA’AL

(Gạ’al) [muligens: som avskyr; avskydd].

En sønn av Ebed som sammen med sine brødre drog til Sikem, hvor han vant jordeiernes tillit. (Dom 9: 26) Disse jordeierne hadde tidligere støttet Abimelek slik at han kunne drepe Jerubba’als (Gideons) sønner, og hadde så gjort ham til konge over seg. (Dom 9: 1–6) Abimelek utnevnte tydeligvis Sebul til fyrste i Sikem, mens han selv bodde i Aruma. Etter hvert oppstod det en dårlig stemning mellom Abimelek og Sikems jordeiere. Ga’al og hans brødre egget nå byen til opprør mot Abimelek. Da Sebul fikk kjennskap til dette, sendte han straks beskjed til Abimelek om det, og han kom også med et forslag til hvordan Abimelek kunne få situasjonen under kontroll. Ga’al og de som var med ham, ble slått i det etterfølgende slaget mot kong Abimelek og flyktet tilbake til byen. Til slutt drev Sebul Ga’al og hans brødre bort fra Sikem. – Dom 9: 22–41.