ELAH

(Ẹlah)

[beslektet med hebr. ʼEl, «Gud»].

1. En edomittisk sjeik som sannsynligvis bodde i landsbyen Elat. – 1Mo 36: 40, 41, 43; 1Kr 1: 52; se ELAT, ELOT; TIMNA nr. 3.

2. En sønn av speideren Kaleb; far til Kenas av Juda stamme. – 1Kr 4: 15.

3. Den fjerde kongen i tistammeriket Israel, det nordlige riket. Han kom på tronen omkring 952 f.v.t. ved sin far Basjas død og regjerte i Tirsa i deler av to år. (1Kg 16: 8) Mens Elah var drukken, ble han drept av Simri, «høvedsmannen for halvparten av vognene». Simri, som gjorde dette for selv å få kongedømmet, gikk så, i samsvar med Jehovas profeti, i gang med å utslette hele Basjas hus. – 1Kg 16: 1–14.

4. Far til Hosjea, den siste kongen i det nordlige riket. – 2Kg 15: 30; 17: 1; 18: 1, 9.

5. En etterkommer av Benjamin som bodde i Jerusalem. – 1Kr 9: 3, 7, 8.