ELISAFAN

(Elisạfan), ELSAFAN (Ẹlsafan) [(min) Gud har skjult (tatt vare på)].

1. En sønn av Arons onkel Ussiel, som sammen med sin bror Misjael etter Moses’ anvisning bar Nadabs og Abihus døde legemer utenfor leiren. (2Mo 6: 22; 3Mo 10: 4; 4Mo 3: 30) Elisafan var stamfar til en slekt av levitter. Medlemmer av denne slekten er spesielt nevnt som noen som gjorde tjeneste i Davids og Hiskias regjeringstid. – 1Kr 15: 8; 2Kr 29: 13.

2. En sønn av Parnak og høvding for Sebulons sønner. Han var blant dem som etter Jehovas anvisning ble satt til å dele opp det lovte land i arvelodder. – 4Mo 34: 25.