EN-DOR

[muligens: generasjonens kilde].

En sletteby som lå i Jissakars område, men som ble tildelt Manasse. Kanaaneerne der ble ikke fordrevet fullstendig, men måtte utføre tvangsarbeid. (Jos 17: 11–13) En-Dor blir i alminnelighet identifisert med Khirbet Safsafeh (Horvat Zafzafot), 11 km sørøst for Nasaret.

I Salme 83: 9, 10 blir En-Dor satt i forbindelse med Jehovas seier over Sisera. Stedet er ikke nevnt i beretningen om slaget i Dommerne, kapitlene 4 og 5, men det lå etter alt å dømme bare noen kilometer sør for Tabor-fjellet, som Baraks hær gikk ned fra da den rykket fram. (Dom 4: 6, 12) Det lå også i nærheten av Ta’anak, Megiddo og Kisjon-elvedalen, hvor Siseras styrker ved et mirakel gikk i oppløsning. (Jos 17: 11; Dom 5: 19) Noen av kamphandlingene fant tydeligvis sted så langt borte som i En-Dor, slik at salmisten, som var godt kjent med de historiske og geografiske detaljene, kunne si at det var i En-Dor mange av de flyktende kanaaneerne ble drept.

En-Dor er best kjent som det stedet kong Saul drog til for å rådspørre en ’kvinne som virket som åndemedium’, like før Israel led et nederlag for filisterne. – 1Sa 28: 7; 31: 1–13.