TA’ANAK

(Ta’ạnak).

En av Manasses byer, som lå som en enklave i Jissakars område (Jos 17: 11; 1Kr 7: 29), og som ble tildelt levittene i Kehats slekt. (Jos 21: 20, 25) Under Josvas ledelse beseiret israelittene kongen i Ta’anak. (Jos 12: 7, 21) Men manassittene unnlot å drive ut kanaaneerne fra denne og andre byer. Disse kanaaneerne ble imidlertid med tiden satt til å utføre tvangsarbeid. (Dom 1: 27, 28) På dommeren Baraks tid ble Jabins, kongen i Hasors, styrker (som stod under ledelse av Sisera) bekjempet ved Ta’anak. (Dom 5: 19) I Salomos regjeringstid hørte byen til det området som ble tildelt fogden Ba’ana, en av tolv fogder som fikk til oppgave å sørge for at det ble skaffet mat til kongens bord. (1Kg 4: 7, 12) Arkeologiske funn i Ta’anak og et relieff på en tempelmur i Karnak tyder på at byen ble erobret av farao Sjisjak da han invaderte Palestina i det femte året av regjeringstiden til Salomos sønn og etterfølger, Rehabeam. – 2Kr 12: 2–4.

Ta’anak antas å være identisk med Tell Ta’anakh, som ligger 8 km sørsørøst for Megiddo, ved sørenden av Jisre’el-sletten (Emeq Yizreʽel). Byen hadde en viktig posisjon, ettersom den lå ved minst to handelsruter; den ene førte til Akko-sletten og den andre til Saron-sletten.