EFRON

(Ẹfron).

1. [fra en rot som betyr «(hjorte)kalv»]. En hetitt, sønn av Sohar, som eide en mark i Makpela, foran Mamre, det vil si i Hebron. Abraham kjøpte denne marken av Efron sammen med den hulen som var på den, som et gravsted til sin hustru Sara. (1Mo 23: 3–20) Han betalte 400 sekel sølv (ca. 6000 kr) for dette familiegravstedet, og likevel ble det flere generasjoner senere fortsatt omtalt som «Efrons mark». – 1Mo 25: 9; 49: 29, 30; 50: 13.

2. Den massoretiske tekst, den greske oversettelsen Septuaginta og enkelte andre gamle oversettelser har «Efron» i 2. Krønikebok 13: 19, men den massoretiske tekst har «Efrajin» i margen. – Se EFRAJIN.