GODHAVNENE

En havn i nærheten av byen Lasea som identifiseres med den bukta på Kretas sørkyst som fremdeles bærer dette navnet på gresk, Kaloi Limenes. (Apg 27: 7, 8) Bukta ligger 8 km øst for Kapp Matala (Akra Lithinon), Kretas sørligste punkt.

Omkring år 58 seilte apostelen Paulus som fange fra Myra (på sørkysten av Lilleasia) via Knidos på vei til Roma. Den mest direkte ruten mellom Knidos og Roma går nord for Kreta, men på grunn av ugunstige vindforhold (trolig vind fra nordvest) måtte sjøfolkene legge kursen mot sør fra Knidos til Kreta for så å seile i le av øyas sørkyst til de nådde fram til Godhavnene, noe de gjorde «med vanskelighet». – Apg 27: 5–8.

Da man vurderte å seile videre fra Godhavnene, «hadde [det] gått anselig tid», kanskje fordi man hadde ventet på at vinden skulle legge seg, eller på grunn av den langsomme, besværlige reisen. Soningsdagsfasten (i slutten av september eller i begynnelsen av oktober) var allerede forbi, så det var risikabelt å ferdes på havet. – Apg 27: 9.

Paulus, som ofte hadde vært i farer på havet, og som personlig hadde opplevd minst tre skipbrudd tidligere (2Kt 11: 25, 26), anbefalte klokelig at man lot båten bli liggende over vinteren i Godhavnene. (Beretningen sier ingenting om hvorvidt dette rådet ble gitt under inspirasjon.) Men offiseren, som tydeligvis hadde kommandoen, gav i stedet akt på det styrmannen og skipets eier sa. Godhavnene var «uegnet til overvintring», så de fleste tilrådde at man seilte derfra, og sjøfolkene satte kursen for Føniks, som lå et stykke videre langs kysten. Den svake sønnavinden viste seg å være bedragersk. Etter kort tid ble skipet revet med av en stormvind og ble til slutt slått til vrak på Maltas kyst, 900 km lenger mot vest. – Apg 27: 9–15, 39–41; 28: 1.

Vedrørende denne beretningen i Apostlenes gjerninger skriver James Smith: «Det er interessant å se hvordan hver utvidelse av vår kunnskap om skueplassen for denne beretningen bekrefter dens autentisitet og nøyaktighet. På bakgrunn av Browns iakttagelser og de seneste undersøkelser ser det ut til at Godhavnene er så godt beskyttet av øyer at det må være en god vinterhavn, om enn ikke så god som Lutro [som antas å være identisk med Føniks]. Når man tar i betraktning hvor plutselig, hvor ofte og med hvilken voldsomhet nordavindsstormer oppstår, samt det at en slik storm, hvis den oppstod under reisen mellom Godhavnene og Lutro, nødvendigvis ville føre skipet til havs, må man kunne si at det rådet som skipsføreren og eieren gav, var ytterst tvilsomt, og at St. Paulus’ råd trolig understøttes også av sjømannsmessige argumenter.» – The Voyage and Shipwreck of St. Paul, London 1866, s. 85, fotn.