FØNIKS

[fra en rot som betyr «palmetre»].

«En havn på Kreta.» (Apg 27: 12) Sjøfolkene på den kornbåten Paulus reiste med da han ble ført som fange til Roma, forsøkte å seile fra Godhavnene til Føniks for å overvintre der. De kom ut for en storm og havarerte til slutt ved øya Malta. – Apg 27: 13–28.

Når det gjelder Føniks’ beliggenhet, viser beretningen i Apostlenes gjerninger bare at havnen lå vest for Godhavnene, på sørsiden av Kreta, og at det var trygt å overvintre der. Det er foreslått to mulige steder som kan passe til beskrivelsen. Det ene er Loutro på østsiden av et nes 65 km vest for Godhavnene, og det andre er Fineka på den andre siden av dette neset. Bokstavelig oversatt sies det i den greske teksten at havnen i Føniks har utsikt «ned [katạ] den sørvestlige vind og ned [katạ] den nordvestlige vind». Forskere som holder på Loutro, mener at dette betyr utsikt «langs» vinden eller «i den retning» (katạ) som de sørvestlige og nordvestlige vinder blåser. (Apg 27: 12, NW, fotn.) I samsvar med denne forståelsen sier noen oversettelser at havnen «er åpen mot nordøst og mot sørøst» (RS, NV), en beskrivelse som kan passe med det store, halvsirkelformete innløpet til havnen i Loutro. På grunn av de rådende forhold brukes ikke Fineka som havneby i våre dager. Geologiske forandringer i området kan ha hatt innvirkning på disse forholdene. Men Fineka har faktisk to innløp, ett som vender mot sørvest og et annet som vender mot nordvest. De som mener at det var her Føniks lå, oppfatter derfor ordlyden i den greske teksten som et uttrykk for at havnen vendte mot den retning som disse vindene kom fra, og ikke mot den retning som de blåste i.