FORTUNATUS

(Fortunạtus) [fra lat.: heldig; velstående].

En av de modne mennene i menigheten i Korint som sammen med Stefanas og Aka’ikus besøkte Paulus i Efesos. (1Kt 16: 8, 17, 18) Det er mulig at det var gjennom disse mennene Paulus hadde hørt om de foruroligende forholdene som han skrev om, og det kan ha vært de som overbrakte hans første kanoniske brev til korinterne. – 1Kt 1: 11; 5: 1; 11: 18.