GIDDEL

(Gịddel) [gjort stor].

1. Stamfar til en netinim-slekt av tempeltjenere som var blant dem som vendte tilbake sammen med Serubabel fra landflyktigheten i Babylon i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 43, 47; Ne 7: 49.

2. Stamfar til en av slektene av «sønnene av Salomos tjenere» som er nevnt blant dem som i 537 f.v.t. vendte tilbake til Jerusalem og Juda. – Esr 2: 1, 2, 55, 56; Ne 7: 58.