GITTITT

[fra (tilhørende) Gat].

En betegnelse som ofte blir brukt om en som bodde i eller var født i filisterbyen Gat. (Jos 13: 2, 3) Kjempen Goliat var gittitt. (2Sa 21: 19; 1Kr 20: 5) Da David måtte flykte den gangen Absalom gjorde opprør, var det mange gittitter som trofast fulgte ham, deriblant Ittai, som blir omtalt som «en fremmed» og en som var ’i landflyktighet, borte fra sitt hjemsted’. – 2Sa 15: 13, 18–22; 18: 2; se GAT; ITTAI nr. 1.

Betegnelsen «gittitt» blir imidlertid også brukt om Obed-Edom, som en tid hadde paktens ark stående i sitt hus. (2Sa 6: 10, 11; 1Kr 13: 13) Noen mener at han også var fra filisterbyen Gat, men det virker mer sannsynlig at han var levitt, og at han kanskje ble kalt gittitt fordi han kom fra levittbyen Gat-Rimmon. – Jos 21: 20, 23, 24; se OBED-EDOM nr. 1.