HANANJA

(Hanạnja) [Jehova har vist gunst (velvilje); Jehova har vært nådig].

1. Sønn av Sjasjak; overhode for et benjaminittisk fedrehus. – 1Kr 8: 1, 24, 25, 28.

2. En av Hemans 14 sønner; overhode for den 16. av de 24 tjenestegruppene av levittiske musikere som ble utnevnt av David til å tjene i helligdommen. – 1Kr 25: 1, 4, 5, 8, 9, 23.

3. En høytstående offiser, en ’fyrste’, i kong Ussias hær. – 2Kr 26: 11.

4. Far til den Sidkia som var en av fyrstene i Juda-kongen Jehojakims regjeringstid. – Jer 36: 12.

5. Sønn av Assur; en falsk profet fra den benjaminittiske byen Gibeon som øvde motstand mot Jehovas profet Jeremia. Under Juda-kongen Sidkias regjering, mens Jeremia oppfordret folket til å føre nakken inn under Babylons konges åk og forbli i live (Jer 27: 12–14), profeterte Hananja og sa at Babylons makt kom til å bli brutt innen to år, at de jødene som var i landflyktighet i Babylon, skulle bli frigitt, og at alle de redskapene som var blitt tatt fra templet, skulle bli brakt tilbake. For å illustrere sitt poeng tok Hananja åkstangen av tre av Jeremias nakke og brøt den i stykker. Jehova befalte så at Jeremia skulle kunngjøre at åkstangen av tre skulle bli erstattet med en av jern, og at Hananja skulle dø før året var omme. I samsvar med profetien døde denne falske profeten det året. – Jer 28.

6. Trolig farfar til Jirija, en embetsmann som hadde tilsyn i Benjamin-porten, og som grep fatt i profeten Jeremia og falskelig anklaget ham for å gå over til kaldeerne. – Jer 37: 1–15.

7. Det hebraiske navnet på Sjadrak, en av de tre vennene av Daniel som ble ført til Babylon i 617 f.v.t. – Da 1: 6, 7; se SJADRAK.

8. Sønn av Serubabel og far til Pelatja og Jesjaja. – 1Kr 3: 19, 21.

9. En etterkommer av Bebai; en av dem som gav akt på Esras formaning om å sende fra seg sine fremmede hustruer. – Esr 10: 10, 11, 28, 44.

10. En levitt som var prest, og som var overhode for Jeremias fedrehus mens Nehemja var stattholder. – Ne 12: 12, 26.

11. En av salveblanderne; han var blant dem som utførte utbedringsarbeid på Jerusalems mur på Nehemjas tid. – Ne 3: 8.

12. Sønn av Sjelemja; en av dem som deltok i arbeidet med å utbedre Jerusalems mur i 455 f.v.t. – Ne 3: 30.

13. En prest som spilte på trompet, og som deltok i de seremoniene som Nehemja arrangerte ved innvielsen av Jerusalems mur. – Ne 12: 31, 40, 41.

14. Et av folkets overhoder. Enten han selv eller en av hans etterkommere var med på å bevitne med segl den ’bindende avtalen’ som ble inngått på den tiden da Nehemja var stattholder. – Ne 9: 38; 10: 1, 14, 23.

15. Borgens fyrste, en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn mange andre. Nehemja gav ham og Hanani befalingen over Jerusalem. – Ne 7: 2.