HEMAN

(Hẹman).

1. En av fire menn som var svært vise, men ikke så vise som kong Salomo. Heman, Kalkol og Darda omtales som «Mahols sønner», et uttrykk som av noen antas å betegne en gruppe dansere eller musikere. (1Kg 4: 31) I 1. Krønikebok 2: 3–6 opplyses det at Heman var en etterkommer av Juda gjennom Serah. I overskriften til Salme 88 omtales han som «esrahitt», etter alt å dømme et synonym for «serahitt». – Se ESRAHITT.

2. Sønn av Joel og sønnesønn av profeten Samuel, som var av kehatittenes slekt; en levittisk sanger og cymbalist i Davids og Salomos regjeringstid. (1Kr 6: 33; 15: 17–19; 2Kr 5: 11, 12) Han fikk 14 sønner og 3 døtre, og han ledet sin familie ved sangen i Jehovas hus. Selv stod han, sammen med Asaf og Jedutun, under kongens direkte ledelse. – 1Kr 25: 1, 4–6.