HILKIA

(Hilkịa) [min del (andel) er Jehova].

1. En levitt av Meraris slekt; sønn av Amsi og forfader til den Etan som ble utnevnt av David til sanger ved helligdommen. – 1Kr 6: 31, 32, 44–46.

2. En levittisk portvakt av Meraris slekt som fikk denne oppgaven på Davids tid; sønn av Hosa. – 1Kr 26: 10–12.

3. Far til den Eljakim som hadde en høy stilling ved kong Hiskias hoff. – 2Kg 18: 37.

4. Øversteprest på kong Josjias tid; sønn av Sjallum og far til Asarja; etter alt å dømme en av forfedrene til Esra, avskriveren. (2Kg 22: 3, 4; 1Kr 6: 13; Esr 7: 1, 2, 6) I egenskap av øversteprest spilte Hilkia en fremtredende rolle i forbindelse med den gjenopprettelse av den sanne tilbedelse som Josjia iverksatte. Under restaureringen av templet fant Hilkia selve «boken med Jehovas lov, som var gitt ved Moses’ hånd». At funnet var så bemerkelsesverdig, kom trolig av at det dreide seg om selve originalen, som Moses hadde ført i pennen. Hilkia gav håndskriftet til sekretæren Sjafan, som brakte det til kongen. Da kong Josjia hørte Sjafan lese fra boken, sendte han en delegasjon, anført av øverstepresten Hilkia, til profetinnen Hulda for å be om Jehovas veiledning på vegne av kongen og folket. – 2Kg 22: 3–14; 2Kr 34: 14.

5. Far til profeten Jeremia; en prest i Anatot i Benjamin-landet. – Jer 1: 1.

6. Far til den Gemarja som kong Sidkia sendte sammen med Elasa til Babylon, til kong Nebukadnesar. – Jer 29: 3.

7. En levittisk prest som vendte tilbake til Babylon sammen med Serubabel. – Ne 12: 1, 7.

8. En av dem som stod ved Esras høyre hånd da han leste opp fra Loven for folket. – Ne 8: 2–4.

9. Navnet på et prestelig fedrehus på stattholderen Nehemjas tid. – Ne 12: 12, 21, 26.