SJAFAN

(Sjạfan) [klippegrevling].

Kong Josjias sekretær, sønn av Asalja. Kong Josjia sendte i 642 f.v.t. Sjafan og to andre embetsmenn til øverstepresten Hilkia med instrukser angående reparasjonsarbeidene på templet. Ved denne anledningen gav Hilkia «selve lovboken» til Sjafan. Denne lovboken, som nylig var blitt funnet i templet, var sannsynligvis den opprinnelige lovboken, originalen. Da Sjafan hadde lest en del av Loven for Josjia, sendte Josjia straks Sjafan og hans sønn Ahikam og noen andre av sted for at de skulle forhøre seg om Jehovas hensikt i forbindelse med Juda. De gikk til profetinnen Hulda og kom tilbake til kongen med beskjed om at Jehova hadde sagt at Juda skulle bli rammet av ødeleggelse, men ikke i Josjias regjeringstid. – 2Kg 22: 3–20; 2Kr 34: 8–28.

Sjafans sønner Ahikam (Jer 26: 24), Elasa (Jer 29: 1–3) og Gemarja (Jer 36: 10–12, 25) holdt seg åpenbart også til den sanne tilbedelse. Det gjorde derimot ikke hans sønn Ja’asanja. (Ese 8: 10, 11) Sjafans sønnesønn Gedalja var en gudfryktig mann som ble innsatt som stattholder etter Jerusalems fall. – 2Kg 25: 22; Jer 39: 14.