JARMUT

(Jạrmut) [fra en rot som betyr «å være høy (opphøyd)»].

1. En av fem amorittbyer som slo seg sammen i et felttog for å straffe gibeonittene. Byens konge, Piram, og hans allierte ble slått av Josva. Byen, som lå i Sjefela, ble siden gitt til Juda stamme. (Jos 10: 3–5, 23–25; 12: 7, 11; 15: 20, 33, 35) Etter landflyktigheten i Babylon bodde det igjen judeere i Jarmut. (Ne 11: 25, 29) Det later til at byen lå der hvor Khirbet Yarmuk (Tel Yarmut) ligger i dag, på et høydedrag 26 km vestsørvest for Jerusalem, hvor det er utsikt over kystsletten helt til Gaza ved Middelhavet.

2. En by i Jissakars område som ble tildelt gersjonittene. (Jos 21: 27–29) Man antar at den er identisk med Ramot (1Kr 6: 73) og Remet (Jos 19: 21). – Se RAMOT nr. 1.