PIRAM

(Pịram) [sebra].

Den amorittiske kongen i Jarmut på den tiden da israelittene drog inn i det lovte land. Piram og fire andre amorittiske konger dannet en sammensvergelse mot gibeonittene, som hadde sluttet fred med Josva. I det slaget som fulgte, søkte Piram og de andre kongene tilflukt i en hule ved Makkeda, som israelittene sperret igjen til kampen var over. Piram og de andre ble da slått i hjel, hengt på pæler til om kvelden og begravet i den samme hulen. – Jos 10: 1–27.