JOJAKIM

(Jọjakim) [kortform av Jehojakim, som muligens betyr «Jehova oppreiser»].

Sønn av Jesjua, som var øversteprest etter landflyktigheten, og tydeligvis også hans etterfølger. (Ne 12: 10, 12, 26) Det later til at han var øversteprest da Esra kom tilbake. (Jewish Antiquities, XI, 121 [v, 1]) Men senere, da Nehemja kom (455 f.v.t.), var Jojakims sønn Eljasjib blitt øversteprest. – Ne 3: 1.

Se også JEHOJAKIM.