SALLAI

(Sạllai).

1. Et navn som er oppført i listen over de benjaminitter som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon. – Ne 11: 4, 7, 8.

2. Et prestelig fedrehus i øverstepresten Jesjuas etterfølger Jojakims dager. (Ne 12: 12, 20) I Nehemja 12: 7 blir navnet antagelig stavet Sallu.