GLENTE

[hebr. ʼaijạh, «svartglente»; daʼạh, «rød glente»; kanskje også daijạh, som sannsynligvis også betegner en glenteart].

Glenten er både en rovfugl og en åtselfugl. Både svartglenten og «den røde glenten» (vanlig glente), som er de vanligste artene i Palestina, er nevnt blant de fuglene som var urene ifølge Moseloven. (3Mo 11: 13, 14; 5Mo 14: 12, 13) I listen i 5. Mosebok står det raʼạh i stedet for daʼạh, slik det står i 3. Mosebok, men dette regnes for å være en avskrivningsfeil som trolig skyldes at avskriveren har forvekslet den hebraiske bokstaven som svarer til «r» (ר) med den som svarer til «d» (ד), i og med at disse er nokså like.

Det hebraiske navnet ʼaijạh antas å være dannet som en imitasjon av det gjennomtrengende skriket til svartglenten (som av ornitologer klassifiseres som Milvus migrans).

Den opprinnelige betydningen av det hebraiske navnet daʼạh er uviss, men noen mener at det overbringer tanken om lynraske nedslag og rask flukt, som i uttrykket «han kom farende på en ånds vinger» (Sl 18: 10) og i skriftsteder som omtaler det at en ørn «slår ned» (5Mo 28: 49; Jer 48: 40; 49: 22). I disse tilfellene er det hebraiske verbet daʼạh brukt. Det dreier seg i så fall om en rovfugl, og Koehler og Baumgartner foreslår glenten (Milvus milvus). – Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 198.

Det hebraiske fuglenavnet daijạh forekommer i listen over urene fugler i 5. Mosebok 14: 13, men ikke i den tilsvarende listen i 3. Mosebok 11: 14. I fire hebraiske håndskrifter og også i Den samaritanske pentateuken og den greske oversettelsen Septuaginta er daijạh utelatt i 5. Mosebok 14: 13. Noen kommentatorer mener at det kan dreie seg om en rettelse som opprinnelig har stått i margen, men som etter hvert er blitt ført inn i selve teksten. Flertallsformen (daijọth) forekommer i Jesaja 34: 15, hvor ordet er brukt om fugler som samler seg i Edoms ruiner etter dets ødeleggelse.

Det er usikkert hvilken fugl dette er. Noen mener at det hebraiske navnet er avledet av verbet daʼạh («slå ned; komme farende»). De fleste kommentatorer i dag forbinder daijạh med glentene, som det, som nevnt ovenfor, finnes flere arter av i Palestina.

Job bruker svartglenten som eksempel når det gjelder overlegent skarpt syn, idet han viser at menneskenes sinnrikhet og søken etter rikdom leder dem inn på underjordiske stier som selv ikke de vidtskuende rovfuglene kan se. – Job 28: 7.

De fleste svartglentene passerer gjennom Israel for å overvintre i Afrika, men et økende antall overvintrer i Israel. De bygger reir i grenkløftene i høye trær og samler et forråd av mat i reiret før de legger egg. Den vanlige glenten, som er rødbrun med svarte striper og lys grått hode, er derimot en sjelden vintergjest.