Vi betrakter verden
En indisk tragedie
India Today angrep nylig den skikk at pengegriske brudgommer krever en overdreven medgift fra den vordende svigerfamilien. Avisen beskrev dette som «det mest snikende onde i det indiske samfunn». Kommentaren til denne skikken kom som et resultat av en tredobbel tragedie som nylig rammet en middelklassefamilie i Kanpur i India. Tre søstre begikk selvmord ved å henge seg da deres far ble stilt overfor ublue krav om medgift. Vordende brudgommer forkastet tilbud fra faren om medgift på opptil 80 000 rupier (over 450 000 kroner). India Today skriver: «Den endelige tragedien er at de ansvarlige ikke føler noen skyld — den deles av 800 millioner mennesker.»
Plastpenger
Australia har nettopp utstedt en tidollarseddel trykt på en hemmelig blanding av polymerer. Ifølge London-avisen The Times hevder den australske nasjonalbanken at plastseddelen er mer varig enn en vanlig papirseddel, særlig når den brukes i varme land med stor luftfuktighet. Seddelens hovedfordel ligger imidlertid i sikkerhetsfaktorene. I tillegg til et vannmerke har seddelen en unik optisk anordning som spalter lysstrålene i alle regnbuens farger, slik at det dannes forskjellige fargemønstre. Hvis man skulle lage falske sedler, måtte man trykke og lage en slik optisk anordning, «og det ville være meget kostbart, fordi teknologien er svært avansert,» sier en bankmann.
Et dårlig år for bankene
Bankene i De forente stater hadde «i 1987 det dårligste året siden depresjonen», og bankfolk venter «i beste fall en liten forbedring i år,» står det i en rapport i New York-avisen Daily News. Ifølge det føderale depotforsikringsselskap, hvor landets forretningsbanker er forsikret, gikk 184 av bankene konkurs i 1987, og 19 andre trengte hjelp for å kunne holde det gående. Styreformannen L. William Seidman kalte året «et av de vanskeligste og mest uvanlige år for bankene i den tiden selskapet har drevet sin virksomhet».
Flygende frosker
Da hundrevis av rosa frosker hoppet rundt omkring i den gamle byen Cirencester i England, var det umulig for bilførere og folk som foretok innkjøp, å finne noen forklaring på fenomenet. Nå har imidlertid vitenskapsmenn kommet fram til at froskene kom fra Sahara og var «farget» rosa av krystaller i sanden, hvor de holdt til. De var blitt sugd opp av sterke vinder og blitt ført tusener av kilometer av gårde for så å havne i England under et fryktelig regnvær, forteller The Times. Biler som var dekket av rosa sand, støttet denne teorien.
Mer lort — mer ull
Forskere ved New England universitet i Australia hevdet nylig at de hadde gjort en overraskende oppdagelse. Da de lette etter et middel som kunne helbrede en alvorlig magesyke som er vanlig hos australske sauer, oppdaget de at «små mengder naturlige leirmineraler, som kalles bentonitt, og som ble blandet i sauenes drikkevann», ikke bare hadde en gunstig virkning på dyrenes fordøyelse, men at de også økte ullveksten, sies det i The Australian. En av forskerne, professor Ron Leng, sa at en daglig dose på 14 gram bentonitt blandet i drikkevannet hadde resultert i en økning av sauenes ullvekst som tilsvarer omkring tre gram om dagen. Man håper at bruk av denne blandingen til sauer over hele landet vil føre til en økning i ullproduksjonen som er verd millioner av dollar.
«Universaldekk»
I Frankrike blir 500 000 tonn gamle bildekk kassert hvert år, og det utgjør et alvorlig miljøproblem. Inntil nå er resirkulering blitt brukt i begrenset grad på grunn av de høye kostnadene. En ingeniør ved det franske sivilingeniørlaboratoriet har imidlertid kommet med et forslag til en interessant løsning. Forslaget går ut på å bruke mellom 15 og 20 prosent av disse gamle dekkene som fyllmasse for byggeprosjekter som veier, bygninger og forstøtningsmurer. Den franske dagsavisen Le Figaro skrev: «Sammenlignet med tradisjonelle metoder, for eksempel bruken av metall eller betongskjelett, er gamle dekk . . . overraskende sterke.» Dessuten sies det at når dekk brukes som fyllmasse, blir vibrasjonene fra passerende tungtrafikk fire—fem ganger mindre.
Forfengelighetens pris
«Fettsuging er blitt den alminneligste form for kosmetiske operasjoner som utføres i De forente stater,» skriver The New York Times Magazine. Hvordan virker fettsuging? Det er en kirugisk metode som er utviklet for å suge ut fettvev fra slike steder på kroppen som for eksempel ansiktet, baken, lårene, knærne og rundt livet. Det er flest personer i alderen 20 til 40 år som ønsker et slankere utseende, selv om de ikke er overvektige sett fra et medisinsk synspunkt. I USA ble det utført nesten 100 000 fettsuginger i 1986. Metoden betegnes som «sikker og effektiv» av noen autoriteter, men personer som underkaster seg fettsuging, risikerer alvorlig uttapping av kroppsvæsker, blodpropp, alvorlige infeksjoner, indre skader og døden. Rapporter viser at 11 dødsfall er blitt tilskrevet denne metoden etter at den kom til De forente stater fra Frankrike for seks år siden.
Et luftig svev
Da en åtte år gammel pike lekte med en drake, ble hun plutselig løftet opp i luften, fortelles det i The New York Times. Nylonsnøret til draken, som skulle tåle en vekt på 100 kilo, ble tydeligvis fanget opp av et tomotors fly som akkurat hadde tatt av fra flyplassen Palo Alto Airport, nesten fem mil sør for San Francisco. Piloten hevder at flyet hadde steget til omkring 800 fot da draken, som hadde et vingespenn på tre og en halv meter, ble viklet inn i en av flyets propeller. Piken ble plutselig løftet over tre meter opp i luften og trukket omkring 35 meter av gårde. Hun slapp til slutt taket da hun holdt på å kollidere med et tre. Piken fikk ingen alvorlige skader.
Nye muligheter
Gresshoppeinvasjoner er vanligvis blitt bekjempet med enorme mengder pesticider. Men som noen har pekt på, er dette til skade for både mennesker og dyr ettersom insekticidene innvirker på ernæringskjeden. ’Hvorfor ikke heller sanke gresshoppene?’ spør noen autoriteter. De er nærende både for mennesker og dyr. Afrikanerne har spist dem i århundrer, og noen gårdbrukere har brukt dem som føde til fjærfe og kveg. «La oss betrakte dem som proteiner på seks ben og bruke dem i stedet for å ødelegge dem med kjemisk forurensning,» sier dr. John Ledger, som er leder for en organisasjon i Sør-Afrika som arbeider for å bevare truede plante- og dyrearter. Han skrev i bladet African Wildlife at han håper på at det vil bli gjort «fremskritt mot en ny tidsalder med forståelse av det mirakel planeten jorden og alle skapningene, små og store, som lever på dens sårbare overflate, utgjør».
Bedøvelsestelefon
En narkoselege i Roodepoort i Sør-Afrika bruker en hittil ukjent, kontroversiell metode for å få barn til å falle til ro i operasjonssalen. Mens barnet fremdeles er på sykerommet, lytter det til opptak av populære barneregler gjennom en liten leketelefon. Når legen forklarer den lille pasienten hva som skal skje på operasjonssalen, forteller han også at telefonen vil være der, slik at barnet kan høre på båndene. Han sier imidlertid ikke at det vil komme en bedøvende gass ut av telefonens mikrofon.
Barna er så begeistret for denne leken at det bare tar omkring ett minutt før gassen har gjort sin virkning. «Den virker spesielt godt på barn mellom tre og ti år, og mange av dem ønsker å komme tilbake,» sier narkoselegen.
Japans nye generasjon
Japanerne er kjent verden over for å jobbe for samme selskap hele livet, og for å foretrekke jobben sin framfor fritid, samvær med andre og uavhengighet. Men det skjer en gradvis forandring med den nye generasjon. «Med den velstand foreldrene deres arbeidet så hardt for å skape, føler ikke de unge det samme behov for bestandig å arbeide eller å være knyttet til et selskap av hensyn til sin egen sikkerhet,» står det i International Herald Tribune. En 23 år gammel arbeidstager forklarte det slik: «Foreldrene våre gav oss penger. Nå arbeider vi for oss selv. Vi tenker først på oss selv, og det er stor forskjell på oss.» To undersøkelser som nylig ble foretatt blant japanske ungdommer, bekreftet denne oppfatningen. Den ovennevnte avisen sier at «bare 38 prosent satte arbeidet foran familien», og «55 prosent satte sitt eget ve og vel foran samfunnets».