DEIGTRAU

Et flatbunnet og vanligvis transportabelt, skålformet kar, oftest laget av tre, men i noen tilfeller av leire eller av bronse. I det blandet man sammen mel og vann som man eltet til en deig. Hvis man skulle bake syret brød, ble deigen vanligvis syret ved at man tilsatte litt surdeig fra en tidligere baking. Deretter lot man den få heve seg i deigtrauet før brødet ble stekt. (1Mo 18: 6; 1Sa 28: 24) Som regel ble deigen eltet med hendene, men egypterne brukte noen ganger også føttene når de eltet deig i store trau. – Ho 7: 4.

Deigtrauenes størrelse varierte betraktelig, men en type leirkar som ble mye brukt, var omkring 25 cm i diameter og hadde en dybde på omkring 8 cm.

Brød var en viktig del av hebreernes kosthold, og man bakte ofte. Deigtrauet var derfor et uunnværlig redskap blant israelittene og andre folkeslag i gammel tid. De froskene som Jehova på Moses’ tid lot dekke hele Egypt – den andre plagen han sendte over landet – kom inn i husene og krøp til og med opp i deigtrauene. (2Mo 8: 3) Da israelittene senere i all hast forlot Egypt, ’bar folket med seg deigen før den var syret, med deigtrauene sine innsvøpt i sine kapper på skulderen’. (2Mo 12: 33, 34) Ettersom deigtrauet ble brukt ved framstillingen av det daglige brød, var det et viktig redskap i hjemmet. Det at Jehova velsignet det, betydde derfor at det ville være mat nok i huset, mens det at han uttalte sin forbannelse over det, var ensbetydende med sult. – 5Mo 28: 1, 2, 5, 15, 17.