BLODIGLE

[hebr. ʽaluqạh].

Blodsugende leddorm. Iglene har en flat kropp som er inndelt i mange segmenter, eller ledd, og som smalner i begge ender, men er bredest over den bakre halvdelen. De minste er litt over 1 cm lange, mens de største blir over 10 cm. Iglene har en sugeskål i hver ende, og den ved hodet er utstyrt med bitekjever.

Det er mye igler i mange elver og bekker i Midtøsten. Hvis ungene til én sort (Limnatis nilotica) svelges med drikkevannet, fester de seg i vertens nesehule, strupehode eller strupelokk. De vokser raskt og er vanskelige å fjerne. De kan skape pustevansker som, sammen med blodtapet, kan føre til døden.

Blodiglen (hebr. ʽaluqạh) er nevnt bare ett sted i Bibelen, i Ordspråkene 30: 15, hvor det er snakk om umettelig griskhet. Det sies der: «Blodiglene har to døtre som roper: ’Gi! Gi!’» F.C. Cooks Commentary framholder at det er blodiglens griskhet som her muligens er omtalt som «dens datter», og at flertallsformen uttrykker intensitet. Andre mener at iglens «to døtre» henspiller på de to lappene på den forreste sugeskålen. En igle kan fortære tre ganger sin egen vekt i blod. I spyttet har den et sterkt antikoagulerende stoff som sikrer en jevn blodstrøm fra offeret.