KALK

Et stoff som blir framstilt ved brenning av forskjellige former for kalsiumkarbonat, for eksempel kalkstein, skjell eller ben; i ren tilstand er kalk hvitt. (Am 2: 1) I fjellområdene i Palestina var det mye kalkstein, som ble omdannet til kalk (kalsiumoksid) ved brenning av knust kalkstein i koniske eller sylindriske kalkovner. Kalk (hebr. sidh) var i fortiden en hovedbestanddel i mørtel og ble brukt til pussing av murer og kalking av vegger, graver og annet. (5Mo 27: 4; Ese 13: 10; Mt 23: 27; Apg 23: 3) I Bibelen blir kalkbrenning også brukt som et symbol på tilintetgjørelse. – Jes 33: 12; se BRENNOVN.