Kalkstein — alminnelig, men verdifull

Av Våkn opp!s medarbeider i Belgia

EDELSTENER! Ordet maner fram forestillinger om et mangefarget, imponerende skue: diamanter, smaragder, rubiner, safirer og kalkstein. Kalkstein? Ja, vanlig kalkstein er på en måte en «edelsten».

I Belgia, som i de fleste andre områder, finner du kalkstein nesten overalt. Den brukes til bygging både av enkle hus og av flotte monumenter. Samtidig finnes den under føttene dine i form av grus. Hva er egentlig dette materialet, som finnes på så mange steder?

Kalkstein er en kalkholdig bergart som inneholder mer enn 50 prosent kalsiumkarbonat. Den ble dannet for lang tid siden som et resultat av flere prosesser, slik at det oppstod forskjellige kalksteinsarter. Slike sjødyr som muslinger, snegler og koraller trekker kalsiumkarbonat ut av vannet og bruker det for å lage sine skjell og ben. Skjelettene blir bevart når dyrene dør. The World Book Encyclopedia sier derfor: «De fleste kalksteinslagene på jorden var en gang skjellsand eller korallsand og leire.»

Kalkstein dannes også når kalsiumkarbonat som er løst opp i vann, skilles ut fordi vannet fordamper. Noe kalsiumkarbonat er blitt utfelt direkte fra vann, og det har hopet seg opp rundt enkelte kilder og i innsjøer og hav. Forkastninger i jordskorpen har så fått områder som tidligere lå under vann, til å heve seg over vannflaten. (Jevnfør Salme 104: 8, NW.) Det finnes derfor mye kalkstein. Ifølge ett anslag utgjør den 20 prosent av alle sedimentære bergarter. Kalkstein er imidlertid ikke bare alminnelig, men også svært nyttig.

Kritt, som består av mikroskopiske skjeletter av små sjødyr, er kalkstein. Men marmor er også kalkstein. Marmor dannes når kalksteinslag utsettes for varme og trykk over lengre tid. I mange berømte grotter, for eksempel Carlsbad-grottene i USA, er det vakre stalaktitter og stalagmitter av kalkstein. Disse dannes når det drypper vann som inneholder kalsiumkarbonat.

Den utfordring det er å få tak i den

Kalkstein er imidlertid ikke lett å utvinne. Det lages steinbrudd ved å grave vekk jorden som dekker kalksteinslaget. Møysommelig og med ufattelig iherdighet gravde steinarbeiderne i tidligere tider trange grøfter for så å heise opp smale steinblokker. De satte de største blokkene til side, og den vanskelige jobben var da å dele disse blokkene med slegger.

I våre dager er det maskiner som utfører dette tunge arbeidet. Selv om steinbruddsarbeidet er farlig, er etterspørselen etter kalkstein så stor at menneskene har måttet lære seg å takle risikoene ved å utvinne den. Førsteklasses kalkstein blir ofte brutt ved å bruke laveksplosiver. Men enda bedre er det å dele den opp med steinsag.

Bygging med kalkstein

Kalkstein er ideelt til noen byggeformål. Den isolerer for eksempel en bygning godt. En 30 centimeter tykk kalksteinsvegg holder innetemperaturen konstant selv om temperaturen utendørs varierer med opptil 20 grader celsius. Massen i steinveggen gjør at innerflaten holder den gjennomsnittlige romtemperaturen.

Kalkstein duger også som lydisolering. I tillegg kan riktig behandlet kalkstein faktisk gjøre seg selv vanntett. Karbondioksid i regnvann reagerer med steinen og danner gradvis et vanntett, beskyttende lag på overflaten.

Dessuten er kalkstein vakkert. Den berømte triumfbuen i Paris er bare ett eksempel på et berømt kalksteinsbyggverk. Det er også verdt å merke seg de store pyramidene i Egypt, som ble bygd av kalksteinsblokker som veier opptil 16 tonn! Marmor er en form for kalkstein som kan poleres. Marmorens varige glans og skjønnhet gjorde at billedhoggere som Michelangelo valgte å bruke den.

Kalkstein og kalk

Naturligvis brukes ikke all kalkstein på slike iøynefallende måter. Mye kalkstein havner i steinknusere, det første trinnet i å omdanne den til mange viktige produkter. Helt siden bibelsk tid har for eksempel menneskene visst hvordan de skulle framstille kalk (kalsiumoksid) ved å gløde eller brenne kalkstein. Den gang ble dette gjort ved å brenne den i kjegleformede eller sylindriske kalkovner. Kalk tjente som hovedingrediens i mørtel og ble i gammel tid brukt til å pusse vegger og kalke vegger og graver med. — 5. Mosebok 27: 4; Esekiel 13: 10; Matteus 23: 27; Apostlenes gjerninger 23: 3.

Kalk har fremdeles mange viktige bruksområder. I noen land brukes kalk til å rense vannet, slik at det kan drikkes. Kalkvann, som inneholder oppløst kalsiumkarbonat eller kalsiumsulfat, beskytter mot diaré. Kalk brukes også for å nøytralisere sur jord. Kalken gjør det lettere for vann og luft å trenge ned i jorden, og dermed vokser næringsrike planter bedre. Kalk brukes til og med i sukkerproduksjon.

Det er virkelig en lang liste over hva kalkstein brukes til, og hva som lages av den. Men det må innrømmes at utvinning av kalkstein skaper problemer. Åpne steinbrudd blir ofte stående som stygge sår i naturen. Byene omkring steinbruddene dekkes kanskje av det særegne hvite støvet, og folk i nærheten sjeneres av lyden og vibrasjonene fra sprengningene.

Men når du tenker over alt det kalkstein kan brukes til, er den ikke desto mindre virkelig en «edelsten». Riktignok er den ikke en diamant. Men hvilket byggverk eller monument er noen gang blitt bygd av diamanter?