ØGLE

[hebr. tsav].

Øgler er firbente krypdyr, vanligvis små, med lang hale og skjelldekt hud. Bena sitter så langt ut på sidene av kroppen at øglen kan hvile buken på bakken uten å måtte krumme bena. I Palestina har man funnet over 40 arter. De lever i trær og i varme klippesprekker og kan ses på vegger og i tak i folks hjem. Øglen blir nevnt blant de urene «vrimlende skapninger» i 3. Mosebok 11: 29. Det hebraiske navnet er muligens avledet av en rot som betyr «å klebe til bakken». Ordboken A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (av Brown, Driver og Briggs, 1980, s. 839) foreslår oversettelsen «øgle». Det ser i hvert fall ut til at det hebraiske ordet tsav i det minste omfatter artene i øglefamilien Agamidae, for det tilsvarende arabiske ordet, dabb, blir brukt om egypttornhaleagamen (Uromastix aegyptius), den største av de artene i familien Agamidae som forekommer i Israel. – Se GEKKO; KAMELEON; SANDØGLE.

Ifølge de fleste ordbøker betegner det hebraiske ordet kọach også en øgleart. Ettersom roten til dette navnet betyr «kraft», kan det muligens referere til ørkenvaranen (Varanus griseus), en stor og kraftig øgle som lever i tørre sandørkener. I Palestina oppnår denne øglen en lengde på 1,2 m. Den er åtseletende og blir regnet med blant de «urene» dyrene. Ordet er i Ny verden-oversettelsen gjengitt med «den store øglen». – 3Mo 11: 29, 30.

Enda en skapning som var uren for israelittene og ikke måtte spises, betegnes i 3. Mosebok 11: 30 med det hebraiske ordet chọmet. I noen oversettelser (NV, RS) blir dette ordet gjengitt med «sandøgle». Sandøglen er muligens det samme som en skink (en graveøgle).