MAHARAI

(Mạharai) [fra en rot som betyr «å skynde seg; å haste»].

En netofatitt som var en av de «veldige menn» i Davids militære styrker. (2Sa 23: 8, 28; 1Kr 11: 26, 30) Han var en etterkommer av Serah og ble senere satt til å være overhode for den avdelingen på 24 000 mann som tjente kongen i den tiende måneden. – 1Kr 27: 1, 13.