NETOFA

(Netọfa) [fra en rot som betyr «å dryppe; å la falle»], NETOFATITTER.

Netofa var en liten by i Juda. Den lå sannsynligvis der hvor Khirbet Bedd Faluh ligger nå, 4 km sørsørøst for Betlehem. Dens innbyggere ble kalt netofatitter. I Bibelen omtales spesielt byens innbyggere, som til å begynne med etter alt å dømme var beslektet med dem som bosatte seg i Betlehem. – 1Kr 2: 54.

Noen av Davids «veldige menn» var netofatitter, nemlig Maharai og Heleb (Heled; Heldai), som ble ledere for hver sin hæravdeling. (2Sa 23: 8, 28, 29; 1Kr 11: 26, 30; 27: 13, 15) Etter at de fleste av Judas innbyggere var blitt deportert til Babylon, ble en del netofatitter tilbake i landet, og de støttet stattholderen Gedalja. (2Kg 25: 23; Jer 40: 8) Noen etterkommere etter de netofatittene som ble ført til Babylon, drog tilbake sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2, 22; Ne 7: 26) Noen levitter som bodde i netofatittenes bosetninger, kom til Jerusalem da den gjenoppbygde muren skulle innvies. – 1Kr 9: 14, 16; Ne 12: 27, 28.