MAHAT

(Mạhat) [muligens fra en rot som betyr «å skremme»].

1. En levitt i Kehats slekt; en etterkommer av Samuel og av Heman, som var sanger ved Jehovas hus. – 1Kr 6: 31–35.

2. En av de levittene i Kehats slekt som deltok i arbeidet med å rense templet på kong Hiskias tid. (2Kr 29: 12, 15, 16) Det var øyensynlig den samme Mahat som ble utnevnt til tilsynsmann under Konanja og Sjime’i med ansvar for «bidraget og tienden og de hellige ting» ved templet. – 2Kr 31: 12, 13.