MIJAMIN

(Mịjamin) [fra høyre hånd].

1. En etterkommer av Aron som ved loddkasting ble utvalgt til å lede den sjette avdelingen av dem som utførte prestetjeneste på kong Davids tid. – 1Kr 24: 1, 3, 5, 9.

2. Et av overhodene for de prestene som vendte tilbake fra Babylon sammen med Serubabel. (Ne 12: 1, 5, 7) Det var muligens han som grunnla Minjamins fedrehus, som er omtalt i Nehemja 12: 17 (hvor en avskriver åpenbart av vanvare har utelatt navnet på fedrehusets overhode i den hebraiske tekst).

3. En av «Parosj’ sønner». Han var en av dem som på Esras oppfordring sendte bort «fremmede hustruer» og deres sønner. – Esr 10: 25, 44.

4. En prest (eller muligens en forfader til en prest) som står oppført blant dem som var med på å bevitne den ’bindende avtalen’ med segl på Nehemjas tid. (Ne 9: 38; 10: 1, 7, 8) Det ser ut til at han var identisk med den Minjamin som er omtalt i Nehemja 12: 41.

På hebraisk er Mijamin tydeligvis en sammentrekning av navnet Minjamin.