MINJAMIN

(Mịnjamin) [fra høyre hånd].

1. En av de levittene som på kong Hiskias tid stod under Kores ledelse og hadde det betrodde embete å dele ut det hellige bidrag blant sine brødre i prestenes byer. – 2Kr 31: 14, 15.

2. Et av de prestelige fedrehus på øverstepresten Jojakims tid. (Ne 12: 12, 17) Det kan være at det ble grunnlagt av den «Mijamin» som er nevnt i Nehemja 12: 5.

3. En av de prestene som blåste i trompet i forbindelse med innvielsen av Jerusalems gjenoppbygde mur på Nehemjas tid. (Ne 12: 40, 41) Han er kanskje den samme som presten «Mijamin» i Nehemja 10: 7.