NA’ARA

(Na’ạra).

1. [pike; ung kvinne] En av hustruene til judeeren Asjhur. Hun og Asjhur fikk fire sønner. – 1Kr 4: 1, 5, 6.

2. [fra en rot som betyr «å riste av»] En by ved Efraims grense (Jos 16: 5, 7), antagelig den samme som Na’aran. (1Kr 7: 28) Det er en vanlig oppfatning at Na’ara tilsvarer det Noorạth som er nevnt i Evsebios’ Onomasticon (136, 24). Det ser ut til at Josefus kaller det samme stedet Neara. Han forteller at man ledet bort halvparten av stedets vann for å vanne palmene ved Arkelaus’ palass i Jeriko. (Jewish Antiquities, XVII, 340 [xiii, 1]) Noen mener at byen lå der hvor man nå finner Tell al-Jisr, 3 km nordvest for Jeriko.