NEBUSJASBAN

(Nebusjạsban) [fra akkadisk: Nebo, utfri meg!].

Nebusjasban var rabsaris, eller den øverste hoffmann, i Nebukadnesars styrker da Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t. Nebusjasban var en av flere fyrster som gav ordre om at Jeremia skulle løslates. (Jer 39: 13, 14) Etter at babylonerne første gang hadde brutt igjennom Jerusalems mur, kom en gruppe menn inn og satte seg i Midtporten. Ifølge Jeremia var en av dem «rabsarisen». Dette kan enten referere til Nebusjasban eller til en annen mann som også ble omtalt som rabsaris. – Jer 39: 2, 3.