RABSARIS

(rabsạris) [øverste hoffmann].

Tittelen på den øverste hoffmannen i den assyriske og den babylonske statsforvaltningen. Rabsarisen var en av de tre rangspersonene som kongen i Assyria sendte til Jerusalem på kong Hiskias tid for å kreve at byen skulle overgi seg. – 2Kg 18: 17.

Rabsarisen var en av de babylonske embetsmennene som tok kontrollen over Jerusalem for kong Nebukadnesar da byen falt i år 607 f.v.t., og en mann som het Nebusjasban, blir omtalt som rabsaris i forbindelse med at Jeremia ble overgitt til Gedalja. (Jer 39: 3, 13, 14; 40: 1–5) Arkeologiske utgravninger har avdekket innskrifter hvor denne tittelen er brukt. – Bulletin of the Israel Exploration Society, Jerusalem 1967, bd. XXXI, s. 77; Le palais royal d’Ugarit, III, Paris 1955, nr. 16: 162, s. 126.