PLATANTRE

[hebr. ʽermọn].

Et majestetisk, skyggefullt tre (Platanus orientalis) med grener som brer seg vidt utover, og med store, mørkegrønne blad som ligner lønneblad. Det kan bli omkring 20 m høyt, og stammen kan ofte være 3–4 m i omkrets. Hvert år faller ytterbarken av i store flak og avdekker en glatt, hvitaktig innerbark.

På hebraisk er treets navn muligens avledet av verbet ʽarạh, som betyr «blottlegge; avdekke». (Sef 2: 14; Jes 22: 6) Første Mosebok 30: 37, 38 forteller at Jakob plasserte staver av platantreet og andre trær foran Labans småfe i Karan i Syria. På stavene skavet han av noe av barken, slik at han ’blottla hvite steder’.

Platantreet kunne sammenlignes med Libanons majestetiske seder (som Esekiel brukte som et bilde på farao og hele hans folkemengde), men kunne ikke helt måle seg med den. – Ese 31: 8.

Det vokser platantrær langs elver og vassdrag i hele Syria og i det området som hørte til fortidens Assyria, og til en viss grad også i Palestina og Libanon.