REKAB

(Rẹkab) [vognstyrer].

1. En sønn av be’erotitten Rimmon av Benjamins stamme. Rekab og broren hans, Ba’anah, som begge var førere for røverflokker, drepte Isjbosjet, Sauls sønn og etterfølger, og tok hodet hans med til David. De regnet med å vinne Davids gunst, men David lot begge to henrette for denne ugjerningen mot en rettferdig mann. – 2Sa 4: 2, 5–12.

2. En kenitt som var far eller forfader til Jehus venn Jehonadab og forfader til rekabittene. – 1Kr 2: 55; 2Kg 10: 15, 23; Jer 35: 6, 8, 14, 16, 18, 19; se REKABITTER.

3. Far eller forfader til den Malkija som hjalp Nehemja med å utbedre en av portene i Jerusalems mur. (Ne 3: 14) Hvis denne Rekab er den samme som nr. 2, bekrefter opplysningen om Malkija at Jehovas løfte til rekabittene i Jeremia 35: 19 ble oppfylt.