REKABITTER
[av (tilhørende) Rekab].
Etterkommere av kenitten Rekab gjennom Jehonadab (Jonadab). – Jer 35: 6; 1Kr 2: 55.
Det ser ut til at i hvert fall noen av rekabittene på Jehonadabs tid bodde i det nordlige riket, for det var der Jehonadab sluttet seg til Jehu (konge ca. 904–877 f.v.t.) i kampen mot Ba’al-dyrkelsen og «alle som var igjen av Akabs ætt i Samaria». (2Kg 10: 15–17) På et tidspunkt før eller etter dette møtet med Jehu gav Jehonadab sine etterkommere befaling om at de skulle bo i telt, og at de verken skulle så korn, plante vingårder eller drikke vin, siden de bodde som utlendinger i landet. – Jer 35: 6–10.
I slutten av Jehojakims regjeringstid (628–618 f.v.t.) bodde det en del rekabitter i Juda. Da Nebukadnesar drog opp mot landet, flyttet rekabittene inn i Jerusalem for å finne beskyttelse mot kaldeerne og syrerne. På Jehovas befaling førte Jeremia rekabittene og deres leder, Ja’asanja, inn i et av spiserommene i templet. (Jer 35: 1–4) Siden alle sammen fikk plass i et av spiserommene, var de sannsynligvis ikke særlig mange. I samsvar med Jehovas befaling satte Jeremia begre med vin fram for dem og sa: «Drikk vin.» Men de respekterte sin forfaders påbud og ville ikke drikke, og de forklarte at det bare var på grunn av de invaderende hærene at de hadde forlatt sitt vanlige levevis og flyttet inn i byen. – Jer 35: 5–11.
Jehova fant behag i den respektfulle lydighet de viste. Den urokkelige lydighet de viste mot sin jordiske forfader, stod i skarp kontrast til den ulydighet judeerne viste mot sin Skaper. (Jer 35: 12–16) Gud gav rekabittene det oppmuntrende løftet: «Jonadab, Rekabs sønn, skal ikke mangle en mann som kan stå framfor meg alle dager.» – Jer 35: 19.
Etter landflyktigheten i Babylon, da Nehemja var stattholder, reparerte «Malkija, Rekabs sønn», Askehaugporten. Hvis denne Rekab er den samme som han som var far eller stamfar til Jehonadab, viser dette at rekabittene overlevde landflyktigheten og vendte tilbake til landet. (Ne 3: 14) I 1. Krønikebok 2: 55 blir Hammat omtalt som «far til Rekabs hus».