SAND

Løs, kornete masse bestående av partikler som er finere enn grus, men grovere enn avleiret slam (silt). Jehova Gud har i sin visdom «satt sanden som grense for havet, en forordning som varer til uavgrenset tid, og som det ikke kan overskride». (Jer 5: 22) I motsetning til de harde klippene gir sanden etter og absorberer trykket fra bølgeslagene. Kraften i de voldsomme bølgene blir spredt og ledet bort, slik at havet blir holdt i sjakk.

Da Moses velsignet Sebulons stamme og Jissakars stamme, sa han at de ville «suge til seg havenes veldige rikdom og sandens skjulte skatter». (5Mo 33: 18, 19) Det kan bety at de ville bli velsignet med havets og landjordens rikdommer.

«Havets sand» og lignende uttrykk blir i Bibelen gang på gang brukt for å betegne en stor mengde eller noe som ikke kan telles. (1Mo 22: 17; 32: 12; 41: 49; Jos 11: 4; Sl 78: 27; 139: 17, 18; Jer 15: 8; He 11: 12) Men det vil ikke si at tallet i alle tilfeller er astronomisk stort. Det er imidlertid så stort at iakttakeren ikke kan avgjøre hvor mange personer eller ting det dreier seg om. En del av den filisterhæren som på kong Sauls tid kom imot Israel, blir for eksempel beskrevet som «folk så mange som sandkornene som er på havets strand». (1Sa 13: 5) Og antallet av dem som lar seg villede av Satan etter at han er blitt løslatt fra avgrunnen, sies å være som «havets sand» – så stort at Johannes ikke kunne si hvor mange det var. – Åp 20: 8.

Da den trofaste Job beskrev omfanget av sin «gremmelse», sa han at den var «tyngre enn selv havenes sand». (Job 6: 2, 3) En kubikkmeter våt sand veier gjennomsnittlig 1900 kg. Sand kan være tungt å bære, men det kan være enda mer byrdefullt å måtte gremme seg over en dåre. Som det sies i Ordspråkene 27: 3: «Tung er en stein og en bør med sand – men gremmelse forvoldt av en dåre er tyngre enn dem begge.»