SEBA

(Sẹba).

1. En av de seks sønnene til Kusj. – 1Mo 10: 7, 8; 1Kr 1: 9, 10.

2. Et land i Øst-Afrika. I Jesaja 43: 3 blir Seba knyttet til Egypt og Etiopia (Kusj). Det opplyses at disse tre landene ble gitt som en løsepenge for Jakob. I en lignende opplysning i Jesaja 45: 14 står det «sabeerne» i stedet for «Seba», noe som viser at de som bodde i Seba, ble kalt sabeere. I disse versene antydes det at Seba grenset til eller var en del av Etiopia. Denne tanken støttes av Josefus, som sier at navnet «Saba» ble brukt både om byen Meroë ved Nilen og om det store området («øya Meroë») mellom elvene Nilen, Blånilen og Atbara. (Jewish Antiquities, II, 249 [x, 2]) I Jesaja 45: 14 blir sabeerne omtalt som «høye menn», og i tråd med dette omtaler Herodot (III, 20) etiopierne som «de største og vakreste mennesker som finnes». – Se KUSJ nr. 1 og 2.

Meroë var lenge et viktig handelssted. I Salme 72 fortelles det om en mann Jehova skulle utnevne som Konge, og om hvilken makt og innflytelse han skulle få, også over steder langt borte. Blant disse stedene er Seba og Saba nevnt. Det sies at kongene derfra skulle frambære en gave. – Sl 72: 10; Joe 3: 8.