SEGUB

(Sẹgub) [høyt oppe; beskyttet].

1. En sønn av Hesron og far til Ja’ir, av Juda stamme. – 1Kr 2: 21, 22.

2. Betelitten Hiels yngste sønn. Som en oppfyllelse av den profetiske forbannelsen Josva hadde uttalt, mistet Segub livet da hans far gjenoppbygde Jeriko i kong Akabs regjeringstid. – Jos 6: 26; 1Kg 16: 34.