SELA, II

(Sẹla).

En transkripsjon av et hebraisk uttrykk som ofte forekommer i Salmenes bok, og som også forekommer i Habakkuks bok, kapittel 3. Det blir vanligvis betraktet som et teknisk uttrykk som ble brukt i forbindelse med musikk eller opplesning, men dets nøyaktige betydning er ikke kjent. Noen mener at det betyr «pause, avbrudd eller opphold», og at det enten angir en pause i sangen beregnet på et musikalsk mellomspill eller en pause i både sangen og musikken beregnet på stille meditasjon. Uansett hvordan det forholdt seg, ville pausen uten tvil forsterke den tanken eller den følelsen som det nettopp var gitt uttrykk for, slik at den fulle betydningen av det siste utsagnet sank dypere ned i tilhørernes bevissthet. I den greske oversettelsen Septuaginta blir uttrykket gjengitt med diạpsalma, som blir definert som «et musikalsk mellomspill». Betegnelsen «Sela» står alltid ved slutten av en setning og som regel ved slutten av en strofe og alltid i sanger som er forsynt med en eller annen form for musikalsk veiledning. I Salme 9: 16, hvor ordet forekommer sammen med uttrykket «Higgajon», mener noen at det har forbindelse med musikk for harpe.