SJEMA

(Sjẹma).

[1–4: melodisk lyd; vellyd]

1. En sønn av Hebron og far til Raham; en av Judas etterkommere gjennom Kaleb. – 1Kr 2: 42–44.

2. En av Rubens etterkommere. – 1Kr 5: 3, 8.

3. Et overhode for et benjaminittisk fedrehus som bosatte seg i Ajalon; en av dem som jaget bort innbyggerne i Gat. (1Kr 8: 12, 13) Han er sannsynligvis identisk med den Sjime’i som er nevnt i 1. Krønikebok 8: 21, en som hadde ni sønner. – 1Kr 8: 19–21.

4. En av de seks som stod ved Esras høyre side da Esra leste opp av Loven for folket som hadde kommet sammen; sannsynligvis en prest. – Ne 8: 4.

5. En by i den sørlige delen av Judas område (Jos 15: 21, 26), kanskje den samme som den simeonittiske enklavebyen Sjeba. (Jos 19: 1, 2) Noen mener at Sjema var samme by som Jesjua og lå der hvor man nå finner Tell al-Saweh (Tel Yeshua), 15 km østnordøst for Be’er-Sjeba.