SJEFATJA

(Sjefạtja) [Jehova har dømt].

1. En av de benjaminittiske krigerne som gikk over fra Saul til David i Siklag; en harifitt. – 1Kr 12: 1, 2, 5.

2. Den femte sønnen David fikk mens han hersket i Hebron (1077–1070 f.v.t.). Sjefatjas mor het Abital. – 2Sa 3: 2, 4; 1Kr 3: 1, 3.

3. En fyrste for Simeons stamme i Davids regjeringstid; sønn av Ma’aka. – 1Kr 27: 16, 22.

4. En sønn av Jehosjafat som fikk mange gaver og dessuten befestede byer av sin far, men som senere ble drept av sin eldste bror, Jehoram. – 2Kr 21: 2–4.

5. En av de fyrstene i Juda som sørget for at Jeremia ble kastet i en cisterne etter at de hadde innhentet kong Sidkias tillatelse til å drepe ham. Denne Sjefatja var sønn av Mattan. – Jer 38: 1–6, 10.

6. Stamfar til en slekt i Israel. Av denne slekten var det 372 menn som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t., og ytterligere 80 som under ledelse av Sebadja drog tilbake sammen med Esra i 468 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 4; 8: 1, 8; Ne 7: 9.

7. Stamfar til en slekt som hørte med til «sønnene av Salomos tjenere», og som også fulgte med Serubabel tilbake fra Babylon. – Esr 2: 1, 2, 55, 57; Ne 7: 59.

8. En benjaminitt. En av hans etterkommere står oppført blant dem som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon. – 1Kr 9: 7, 8.

9. En etterkommer av Juda gjennom Peres. En av hans etterkommere bodde i Jerusalem da Nehemja var stattholder. – Ne 11: 1, 2, 4.