SEBADJA

(Sebạdja) [måtte Jehova skjenke (gi)].

1. En benjaminitt, sønn eller etterkommer av Beria. – 1Kr 8: 1, 15, 16.

2. En benjaminitt, sønn eller etterkommer av Elpa’al. – 1Kr 8: 1, 17, 18.

3. En benjaminittisk kriger som sluttet seg til Davids styrker i Siklag; en sønn av Jeroham fra Gedor. – 1Kr 12: 1, 2, 7.

4. Joabs nevø, leder for den fjerde av de hæravdelingene som tjenestegjorde en måned om gangen. Det sies at han tjente etter sin far, Asael. Dette kan tyde på at han overtok stillingen etter at Asael ble drept. (2Sa 2: 23) Hvis det var slik at disse avdelingene ble organisert etter at Asael døde, kan det bety at Sebadja ble satt over en avdeling som fikk sitt navn etter Asael. – 1Kr 27: 1, 7; se ASAEL nr. 1.

5. En portvakt som blir nevnt i forbindelse med Davids organisering av levittenes tjenester; sønn av Mesjelemja, en korahitt.– 1Kr 26: 1, 2.

6. En av de levittene som Jehosjafat i det tredje året av sin regjeringstid, 934 f.v.t., gav i oppdrag å undervise i Jehovas lov i Judas byer. – 2Kr 17: 7–9.

7. En leder for Judas hus; Ismaels sønn, en av dem kong Jehosjafat innsatte til å ta seg av rettssaker. – 2Kr 19: 8–11.

8. Overhode for Sjefatjas fedrehus. Sebadja, Mikaels sønn, drog i spissen for 80 mann av sitt fedrehus tilbake til Jerusalem sammen med Esra i 468 f.v.t. – Esr 8: 1, 8.

9. En prest som tilhørte Immers hus; en av dem som ble ansporet av Esra til å oppløse de ekteskapene de hadde inngått med fremmede kvinner. – Esr 10: 19, 20.