SPISSMUS

[hebr. chafarparọth (flt.)].

Små muselignende dyr med kort, myk pels. Man mener at det hebraiske ordet er avledet av en rot som betyr «å grave» (1Mo 26: 15), og noen forskere har derfor kommet til at det kan betegne et hvilket som helst av en lang rekke dyr som graver ganger i jorden, deriblant rotter, mus, blindmus og springmus. Men ifølge Koehler og Baumgartner står chafarparọth for «spissmus». – Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 322.

Spissmusen har lang, spiss snute, små øyne og avrundede ører som ser litt sammenkrøllete ut. Den har en enorm appetitt og kan hvert døgn fortære en matmengde som veier mer enn den selv. Den lever hovedsakelig av insekter og mark, men spiser også smådyr på sin egen størrelse eller større, deriblant mus. Zoologen Israel Aharoni mener at det med «spissmusen» i Jesaja 2: 20 siktes til arten Crocidura religiosa. – Osiris, Brugge 1938, bd. 5, s. 463.