ÅPENT SÅR

Det ordet som i De hebraiske skrifter er oversatt med ’åpent sår’, er mazọr, som kan brukes om et åpent sår, et betent sår eller en byll. Enkelte forskere mener at det betegner et sår som skiller ut materie. I De kristne greske skrifter brukes det greske ordet hẹlkos («sår; åpent sår»). Det brukes også i 2. Mosebok 9: 9 og Job 2: 7 i den greske oversettelsen Septuaginta som en gjengivelse av det hebraiske ordet sjechịn, som betegner en byll. – Se BYLL.

Det siktes med disse uttrykkene ikke til sår som skyldes en direkte skade, selv om et betent sår som regel er en følge av en lettere skade (skrubbsår). Åpne sår kan være både utvendige og innvendige og utvikle seg på huden eller på en slimhinne. De skiller ofte ut puss og forårsaker ofte en gradvis oppløsning av vev og til slutt vevsdød i det berørte området. Når det oppstår utvendige åpne, betente sår, som gir en sviende og vond følelse, dreier det seg ofte om leggsår.

Brukt billedlig. Den tilstand som Efraim (Israel) og Juda befant seg i fordi de hadde begått alvorlige overtredelser og derfor hadde mistet Guds gunst, sammenlignes i Hoseas profeti med henholdsvis sykdom og et ’åpent sår’. Men i stedet for å stole på at Jehova ville beskytte dem mot deres fiender, søkte de hjelp hos kongen i Assyria, som ikke var i stand til å lege deres «åpne sår». (Ho 5: 13) Senere ble det sagt om Sion at hun hadde «åpne sår», siden innbyggerne var blitt ført i landflyktighet til Babylon. – Jer 30: 12–15, 17; jf. Lu 16: 20, 21; Åp 16: 2, 10, 11.